Tvangslidelse - obsessiv kompulsiv lidelse

Symptomer

Det sentrale symptomet er tvangstanker og/eller tvangshandlinger, høyt angstnivå og ressurskrevende unngåelsesatferd som forstyrrer tilværelsen, ikke sjelden på en invalidiserende måte. Tvangstanker er ofte skremmende og angstprovoserende. Tvangshandlinger er handlinger som utføres unødvendig ofte på en detaljert, skjematisk eller rituell måte, ofte for å nøytralisere en tvangstanke. Forhindres handlingene, kan dette gi sterk angst, og pasienten er ofte maktesløs i forsøkene på å stoppe handlingene eller tankene. Lette kontrollbehov, eller noe overdreven trang til å sjekke, er normaltrekk. Først når tvangstrekkene griper alvorlig inn i tilværelsen skal det betegnes som en tvangslidelse.

 
Diagnostikk

Lidelsen er vanlig, og halvparten debuterer i barneårene. Det er høy komorbiditet med affektive lidelser, panikklidelse, fobier og alkoholavhengighet. Pasientene skammer seg og skjuler ofte sine tvangssymptomer. Mest synlige symptom kan være uttalt vasking av hendene, frykt for smitte/infeksjoner (f.eks. HIV), frykt for somatisk sykdom, håndeksem (etter overdreven vasking), manglende konsentrasjonsevne, behov for stadige forsikringer om at de ikke er blitt smittet, blitt urene eller har gjort noe feil. Nyttige screeningspørsmål til pasienter som plages av angst og nedstemthet er:

  • Synes du selv at du vasker deg unødvendig mye?

  • Synes du selv at du må kontrollere dører, kraner, låser osv. unødvendig mye?

  • Har du påtrengende tanker med ubehagelig innhold som er vanskelig å få bort?

 
Behandling

Grundig informasjon om lidelsens natur, forløp og behandling er en viktig oppgave både initialt og senere under behandlingen. Hvis tvangshandlinger dominerer, er eksponering og trening på utsettelse førstevalg, men legemidler har også god effekt. Hvis tvangstanker uten ritualer dominerer, angis legemidler å gi best effekt. Oftest foreligger både tvangstanker og tvangshandlinger, og terapivalget avgjøres ofte av pasientenes ønsker og tilgjengelige ressurser. Det er ofte gunstig å kombinere farmakoterapi med atferdsterapi. Dynamisk psykoterapi har ikke vist seg effektiv ved tvangslidelser.

  • Ikke-medikamentell behandling: Kognitiv atferdsterapi er best dokumentert. Viktige elementer i behandlingen er opplysning om lidelsen, dens forløp og symptomer, gradvis eksponering og trening på å utsette responser, og kognitiv restrukturering hvor pasienten oppmuntres til å identifisere og stille spørsmålstegn ved tvangstanker og tvangshandlinger.

  • Medikamentell behandling: Det er viktig med en planmessig kartlegging av symptomene for å finne tegn til endring. Bedring skjer ofte langsomt, og behandling bør minst vare i ett år. Seponering bør skje langsomt, og ved restsymptomer bør langtidsbehandling overveies. Klomipramin, SSRI og venlafaksin har veldokumentert effekt. Ofte er det nødvendig å gi relativt høye doser. Ved høy, anfallsvis angst kan klonazepam overveies initialt i behandlingen. Noen pasienter med tvangslidelse har samtidig motoriske tics eller fullt utviklet Tourettes syndrom. Se T5.10  . Ved manglende effekt av klomipramin og SSRI kan irreversible, uselektive MAO-hemmere forsøkes. Dette er en spesialistoppgave.