En vanlig erfaring når man jobber med par, er at kjærligheten sjelden er problemet. Kjærligheten er der, den er bare godt gjemt under alle problemene. Parterapi formidler dette gjennom å lære parene en mer emosjonsbasert realasjonsmåte slik at man bedre ser hverandre. Er man trist eller sliten må man lære å kommunisere dette til partneren, fremfor å utrykke det som irritasjon eller sinne som bare skyver den andre vekk.

Parterapi utfordrer parene til å se den andres individuelle behov. Ofte lokaliserer man seg selv og sine egne behov i den andre. Man har da sluttet å se den andre som er et dårlig utganspunkt for enhver relasjon. I tilegg til å lære seg en mer emosjonsbasert relasjonsmåte, må parene lære seg praktiske stragier og teknikker for å mestre situasjoner som typisk utvikler seg til krangling og konflikter. 

Når først ting har begynt å gå galt i en relasjon, går det fort i utforbakke. Vent derfor ikke for lenge med at ting skal endre seg eller gå over av seg selv, til det er en familie eller kjærligheten mellom to mennesker for viktig. Å slukke ilden før den sprer seg, øker alltid sansyneligheten for en happy ending.