Fobiske angstlidelser

Symptomer

En gruppe lidelser der angst bare, eller hovedsakelig, oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare. Som følge av dette blir disse situasjonene unngått eller gjennomlevd med frykt og ubehag. Pasientens bekymring kan være fokusert på enkeltsymptomer som hjertebank eller følelse av å skulle besvime og er ofte forbundet med sekundær redsel for å dø, miste kontroll eller bli «gal». Tanken på å gå inn i en fobisk situasjon fremkaller vanligvis forventningsangst. Fobisk angst og depresjon eksisterer ofte side om side. Fobier kan også opptre som unngåelsesatferd av frykt for nye panikkanfall.

  • Sosiale fobier har ofte preg av frykt for å bli kritisk gransket av andre mennesker og fører til unnvikelse av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene er det primære problemet. Symptomene kan utvikle seg til panikkanfall.

  • Spesifikke (isolerte) fobier er begrenset til spesifikk angst, f.eks. for spesielle dyr, høyder, torden, mørke, flyturer, lukkede rom, besøk på offentlige toaletter, fortæring av visse typer mat, tannlegebesøk eller synet av blod eller legemsskade. Selv om den utløsende situasjonen er avgrenset, kan kontakt med den fremkalle panikk som ved agorafobi eller sosial fobi.

 
Diagnostikk

Fobisk angst kan ikke skjelnes fra andre typer angst, hverken subjektivt, fysiologisk eller atferdsmessig, og kan variere i alvorlighetsgrad fra mildt ubehag til skrekkfølelse. Individet kan fokusere sin bekymring på individuelle symptomer som hjertebank eller besvimelsesfornemmelser, og bekymringen er ofte forbundet med dødsangst, frykt for å miste kontroll eller for å bli «gal». Angsten reduseres ikke av vissheten om at andre mennesker ikke betraker den gjeldende situasjonen som farlig eller truende. Bare tanken på å gå inn i den fobiske situasjonen fremkaller vanligvis forventningsangst. Fobisk angst forekommer ofte sammen med depresjon. Allerede eksisterende fobisk angst blir nesten alltid verre under en depressiv episode. Noen depressive episoder ledsages av kortvarig fobisk angst, og nedsatt stemningsleie ledsager ofte fobier, og da særlig agorafobi.

 

Mange forteller ikke om symptomene til noen og finner det også vanskelig å søke hjelp. Det er viktig at legen ikke bagatelliserer problemene når de kommer frem. Kartlegg forventningsangst, unngåelsesatferd og forekomst av panikkangstsymptomer, depresjoner og misbruk.

 
Behandling

  • Ikke-medikamentell behandling: En pedagogisk innføring i kroppens angstreaksjoner og kunnskap om lidelsen og dens behandling vil oftest være viktig. Eksponeringsbehandling, sosial ferdighetstrening og kognitiv atferdsterapi er godt dokumentert. Behandling i grupper kan være meget nyttig. Ved spesifikke fobier er det bare mestringstrening (eksponering) som hjelper.

  • Medikamentell behandling: Serotoninaktive antidepressiva kan være indisert både ved agorafobi og sosial fobi. Best dokumentert er selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Venlafaksin ogmoklobemid har også dokumentert effekt. Man kan også potensere effekten av et SSRI med buspiron, ev. forsøke dette som monoterapi. Ved store plager og utilfredsstillende effekt med disse midlene kan irreversible, uselektive MAO-hemmere som fenelzin forsøkes. Dette er en spesialistoppgave. Benzodiazepiner bør bare forskrives hvis pasienten trenger angstreduksjon i helt avgrensete situasjoner. Ved begrensete sosiale fobier som sceneskrekk har noen nytte av sentraltvirkende alfa-2-agonister som klonidin før de utsetter seg for situasjoner de er redde for.