Angst lidelser
Angst er en følelse karakterisert av vaktsomhet og forventning om fare eller ulykke sammen med en følelse av dysfori og kroppslige sensasjoner. De fysiske manifestasjonene av angst kan i stor grad skyldes aktivering av det sympatiske nervesystem. Angst er en normal og nødvendig reaksjon på en situasjon hvor umiddelbar fare for fysisk eller psykisk skade foreligger. Individuelle angstreaksjoner varierer mye. Noen individer får kardiovaskulære symptomer som hjertebank og svetting, noen får mage- og tarmsymptomer som kvalme, oppkast, tomhetsfølelse eller sommerfugler i magen, luftsmerter eller diaré. Noen får økt vannlating, og noen får press i brystet og kortpustethet. Hos andre er det muskelspenninger som dominerer, og disse klager over muskelstramminger eller kramper, hodepine og nakkesmerter. Om en situasjon oppfattes som angstskapende avhenger av situasjonens egenart og ressursene, forsvaret og mestringsevnen til en person. Opplevelsen av angst har to komponenter: de fysiologiske sensasjonene og følelsen av å være nervøs eller redd.
Som et varslingssystem er angst uatskillelig fra frykt. Det varsler om indre skade eller sykdom eller ytre farer, og har livsbevarende egenskaper. Det å kunne reagere med angst i truende situasjoner øker overlevelsesevnen. Derfor kan man snakke om normal, adaptiv angst i kontrast til patologisk angst.
Angst er ofte en hensiktsmessig følelse ved vekst, endring og møte med nye ting. Angst er normalt hos barn som trues med separasjon fra foreldre eller tap av kjærlighet, ved ungdommens første prøvelser og ved voksnes møte med sykdom, tap og død. Angst er altså et uspesifikt symptom på linje med smerte. Det er oftest en naturlig og nødvendig reaksjon, men kan gjennom feilinnlæring og økt sårbarhet bli ikke-adaptiv.
Sykelig angst opptrer når det ikke er noen reell psykisk eller fysisk fare, eller når reaksjonen ikke står i forhold til den aktuelle trussel. Sykelig angst vil ofte være ledd i en angstlidelse eller delsymptom ved somatisk sykdom, affektiv lidelse, andre psykiske lidelser og/eller misbruk.
Angstsymptomer fremtrer ofte som uforklarlige eller ute av proporsjon med omstendighetene og nedsetter mestringsevnen, også uten at det primært foreligger annen psykisk lidelse. Pasienten kan være sterkt lidende, og faren for varig funksjonsnedsettelse er betydelig. Angstlidelsene kan maskeres som somatiske plager eller vansker med å mestre normale krav og kan derfor forbli udiagnostiserte.Ved langvarig angst utvikles ofte fobier, unnvikelsesatferd og isolasjon som i mange tilfeller kan være sterkt invalidiserende.
Diagnostikk
Anamnese og intervju bør klargjøre om det foreligger en angstlidelse eller angst som delsymptom. I praksis er det spesielt viktig å skille ut affektive lidelser. Somatiske sykdommer, spesielt indremedisinske som endokrine sykdommer og hjerte- og karsykdommer, eller schizofreni som årsak til angst må utelukkes. Misbruk av legale eller illegale rusmidler må vurderes. Det bør klargjøres om stressfaktorer foreligger. Samtidig forekommende misbruk eller depressive symptomer øker selvmordsfaren.
Behandling
Målet med angstbehandlingen er at pasienten blir symptomfri, ikke bare av angstsymptomene, men også av ledsagende fobier og unnvikelsesatferd. Sentralt i behandlingen står arbeidet med å redusere risikoen for tilbakefall. Etter oppnådd symptomfrihet under behandling med legemidler er faren for tilbakefall stor hvis ikke behandlingen i første omgang forlenges med 6 måneder og kombineres med psykoterapeutisk behandling. Kognitiv terapi er best dokumentert. Ved tilbakefall bør psykoterapeutiske metoder og langtids legemiddelprofylakse vurderes.God opplysning til pasienter og pårørende står sentralt i all angstbehandling.
Utrag fra Norsk legemiddelhåndbok Psykiske lidelser (T5.1) skrevet av Fred Holsten